Onsdag rykket Island enda et skritt nærmere et medlemskap i EU da statsminister Jóhanna Sigurdardóttir på Islands TV sa at regjeringen ville be Alltinget om å godkjenne at de leverer en søknad om EU-medlemskap. I forbindelse med dette uttalte Heming Olaussen, Leder av Nei til EU, til NTB at Islands stilling aldri har vært avgjørende for om Norge bør søke medlemskap.
Jeg er enig med Olaussen at Islands medlemskapsposisjon ikke er avgjørende for spørsmålet om norsk medlemskap, men det er endrer status quo. Det er viktig å tenke igjennom situasjonen og se om Islands eventuelle medlemskap fører med seg noe som har innvirkning på Norges stilling.
Jeg mener at Norge burde være med i EU fordi vi burde delta i det freds- og solidaritetsprosjektet som EU er. I tillegg er det et grunnleggende demokratisk problem at vi gjennom EØS avtalen får beslutninger fra EU som vi i praksis må implementere i norsk lov uten at vi har fått tatt del i debatten og avgjørelsen. En tredje viktig grunn er at Norges suverenitet over Svalbard ikke er sikret. For stormaktene har Norge vært en nyttig vaktmester, men hvis det virkelig blir press på den norske suvereniteten ville det være nyttig i ha EU som Norges side.
Dette er kjente argumenter. Ved et Islands eventuelle medlemskap tilkommer det noen aspekter som etter min menig gjør det viktig å tenke over EU saken på nytt. Det første er fisk. Hvis vi på et senere tidspunkt ønsker å bli medlem av EU etter at Island allerede er medlem vil det bli mye vanskeligere å få til en like bra fiskeriavtale som vi fikk i forhandlingene i 1994. Det er også klart at et Island i EU vil stå mye sterkere i en fiskerikonflikt mellom Norge og Island enn idag.
Hvis Island skulle bli med i EU ville Norge være alene tilbake i EØS sammen med Liechtenstein.
Riktig nok har kilder i EU vurdert å utvide EØS for småstater som Andorra, San Marino og Monaco , men det er ingen garanti for at en slik ordning vil bli realisert eller fungere. Et annet problemer om Norge er tjent med å være i et system sammen med slike lilleputt stater.
Olaussen sa også at «det ble aldri noe svenskesug i 1994, og det blir ikke noe islandssug nå» Der er jeg igjen enig med ham, men jeg mener likevel at Norge skal bruke denne anledningen til å vurdere om den tilknytningsformen vi har til EU idag er den mest hensiktsmessige.
